Hvordan velge et oksygentilførselssystem for sykehjemmet?

Sykehjem rommer hovedsakelig funksjonshemmede, halvt funksjonshemmede eldre eller pasienter i restitusjonsperioden. På grunn av svekket åndedrettsfunksjon, underliggende hjerte- og lungesykdommer eller behov for rehabilitering etter rehabilitering, krever disse gruppene ofte langvarig, kontinuerlig grunnleggende oksygenbehandling – slik som å lindre symptomer på hypoksi forårsaket av respirasjonssvikt og forbedre lavt oksygennivå i blodet på grunn av kardiopulmonal dysfunksjon. I mellomtiden er pleiepersonell belastet med tunge daglige omsorgsoppgaver og har begrenset tid og energi, noe som stiller høyere krav til oksygenforsyningsutstyr når det gjelder «brukervennlighet», «lavt vedlikehold» og «stabilitet».

Basert på disse praktiske behovene anbefales det å prioritere middels store molekylsiloksygengenereringsenheter med en oksygenproduksjonskapasitet på 8-20 m³/t, kombinert med et sentralisert oksygentilførselssystem. Dette oppsettet leverer oksygen direkte til hver pleieseng via rørledninger, og eliminerer behovet for hyppig oksygenflaskehåndtering. Det reduserer ikke bare den ekstra arbeidsbelastningen til pleiepersonalet, men unngår også kollisjonsrisiko for eldre eller pasienter forårsaket av flytting av oksygentilførselsutstyr, samtidig som det dekker det samtidige oksygenbehovet til flere senger.

Tre nøkkelaspekter bør fokuseres på for utstyrets ytelse: For det første, langsiktig driftsstabilitet – enheten må støtte feilfri kontinuerlig drift i ≥24 timer for å forhindre avbrudd i oksygenbehandlingen på grunn av utstyrsstans og sikre eldres sikkerhet. For det andre bør utvidede vedlikeholdssykluser – kjerneforbruksvarer (f.eks. luftfiltre, presisjonsfilterelementer) ha en erstatningssyklus på ≥3 måneder, noe som reduserer frekvensen av demontering og vedlikehold og letter utstyrsstyringstrykket på pleiepersonell. For det tredje, intelligent og brukervennlig drift—utstyret må være utstyrt med sanntidsovervåkingsfunksjoner for oksygenkonsentrasjon og utgangstrykk, slik at pleiepersonell enkelt kan spore statusen. Driftstrinn bør forenkles (f.eks. oppstart med ett klikk, oksygenstrømjustering av knotttype), slik at bruk uten profesjonell opplæring. I tillegg anbefales ekstern unormal alarmstøtte (f.eks. tilkobling til en hørbar og visuell alarmenhet på pleiestasjonen), for å sikre at pleiepersonalet umiddelbart kan oppdage og løse problemer som understandard konsentrasjon eller unormalt trykk, noe som ytterligere forbedrer sikkerheten ved oksygenbehandling.